Veldig rart å si det, men nå nærmer det seg slutten på mitt opphold i England. Og jeg kjenner at jeg gleder meg veldig til å komme hjem, men samtidig blir det trist å si hadet til de som har vært rundt deg i 13 uker.
Og ja, jeg blir latere og latere for hver gang! Denne blogg skrivingen gikk ikke helt som planlagt, men noe har jeg klart å fortelle.
Jeg kan jo fortelle at forrige fredag var jeg uheldig, ble frastjålet både telefon, lommebok og kamera. En gang må jo være den første for alt! Heldigvis ordner ting seg alltid på en eller annen måte, så jeg overlever.
Det vil med andre ord si at jeg ikke har noen bilder fra da Christine og jeg lekte som to små barn på stranda for to uker siden, ikke gruppebildet fra siste dagen på Bromstone, men jeg kan jo trøste meg med at alle andre bildene allerede er på pc'n!
Forrige fredag var det også min siste dag på barneskolen, det skal bli veldig rart å ikke dra tilbake dit. En helt fantastisk skole med masse fantastiske mennesker! Jeg fikk så mange søte tegninger, gaver og kort at jeg hadde ikke ord for hvor takknemlig jeg er.
Denne uken er jeg tilbake på The Powell-Cotton Museum, og jeg må jo ærlig innrømme at det ikke har vært like morsomt som sist, men det er bedre å være her enn å gå hjemme å vente på at lørdagen skal komme.
I dag blir også siste dagen min her, for i morgen skal jeg besøke Margate Language Centre igjen, for å levere inn rapport og få bevis på at her har jeg vært i 13 uker! :)
I morgen kveld håper jeg det ikke blir så altfor trist å si hadet, men at Christine, Daniel, Jill og Lisa klarer å kose oss med middag før vi samles på det som har vært vår faste pub/utplass, Sheldons og Kabuki.
Jeg tenkte å skrive et innlegg når jeg kommer hjem og har tid, for jeg samler opp det meste av det som har skjedd i løpet av disse ukene i Margate og andre steder.
Til da
Jea
