13. februar 2011

9 uker igjen!

Det er litt rart det der.. Jeg hadde nedtelling til jeg skulle dra hit, og nå har jeg nedtelling til jeg skal hjem. Nå har jeg vært her 4 uker allerede, og det har gått fort, så jeg håper de neste ukene går like fort! Jeg savner virkelig mitt eget hjem, selv om jeg bor hos verdens beste dame. Men det er sant det de sier; borte bra, men hjemme best.

Så jeg lovte å skrive litt om skolen jeg jobber på, jeg har også noen bilder som jeg har fått lov å dele. Det er jo veldig annerledes fra Norge, i og med at barna her begynner på skolen når de er 4 år, og det er aldersgruppa jeg er så heldig å få jobbe med.
Det første som virkelig overrasket meg var at barna kan lese OG skrive! Engelsk er jo veldig annerledes fra norsk, i og med at de har mange ord som uttales annerledes enn som de er skrevet.



Dette er altså lydene i ord de lærer, og som de uttaler perfekt. De har i tillegg lært tegnspråk som de gjør samtidig som de sier ordene. Det er også dette som gjør at barna kan lese. De rett og slett bare uttaler hver bokstav, altså lyden, og setter det sammen til et ord.
Som det også er hjemme, så er det jo alltid noen som ikke er så motivert til å lære, men jeg er veldig overrasket over at flertallet kan dette, og de er bare 4 år!

Hele dagsrutinen er også ganske annerledes. Denne aldersgruppa hører jo til i en norsk barnehage, men samtidig blir det veldig feil å sammenligne dette. For en barnehage skal være barnas lekeplass, og skolen er for å lære. Men på denne skolen satser de på begge deler.
Om morgenen registerer barna seg ved å skrive navnet sitt på en hvit lapp som læreren tar vare på (for å se utviklingen), og deretter klisterer de navnet sitt som er på en lapp under tavla (for oversikt). Deretter deler barna seg inn i sine grupper, og går til det bordet som tilhører gruppa og utfører den "jobben" som er lagt fram av læreren. Fram til lunsj er det læreren som organiserer aktiviteter, så det er stadig nye ting som blir lagt fram på bordet avhengig av hvilket tema som blir jobbet med. Etter lunsj samles barna på teppet, for de får komme med ideer til hva som skal skje fram til kl. 15. Hele dagen har barna mulighet til å være ute, eller til å være inne, uansett vær!

Men, det er alltid et men... Denne uka har vært hektisk, for meg og alle andre. De to første dagene var helt grei, bortsett fra at jeg ble forkjølet. Onsdag fant skolen plutselig ut at de skulle legge nye tepper i begge klasserommene til 4 åringene. Det vil si, den andre gruppa kalt "Conkers" flytta over til oss, så vi til sammen ble 60 barn. Det var litt å holde styr på! Og dette skulle da ta noen dager, right... De er enda ikke ferdig med det første, og vårt klasserom er det neste. Så jeg regner med at jeg blir nok ikke å komme helt på plass på skolen, eller i klassen før etter at de har hatt en ukes ferie.
Og ja, jeg er veldig spent på å få vite hva jeg skal uke 8, alle skolene er stengt. Det samme gjelder den siste uka jeg er i England, da har de også ferie. Men, jeg får vente å høre...

Onsdag var en veldig spennende kveld. Mer enn det vil jeg ikke si. Vi var som vanlig på bowling, selv om jeg ikke spilte, så var det litt av en opplevelse! Etter var det som vanlig karaoke på Kabuki, og det var gøy det! Vi sang, og vi dansa.



Fredag var også en morsom kveld, bortsett fra at det var på tide å si hadet til Christine, som jeg har fått såå god kontakt med på fire uker. Det var veldig trist, men jeg er sikker på at vi møtes igjen :)



Mariann, min gode Mariann klarte å muntre meg opp i dag med at hun ringte. Og det var så godt å høre en kjent stemme! Jeg gleder meg såå mye til å komme hjem til henne, og jeg tror også hun kommer å henter meg på flyplassen. Det varma så godt, for mamma og Helge er allerede reist på påskeferie når jeg kommer hjem. Så det er veldig godt å vite at noen er der når jeg kommer <3

JO, en ting til... Før jeg dro til England klarte jeg endelig(!) å bestemme meg for hvilken bunad jeg ville ha. Jeg ble nemlig ikke konfirmert, så jeg bestemte meg for å vente med å velge bunad til jeg visste hva jeg ville ha. Valget var lenge på trøndersk bunad, men jeg ble aldri fornøyd. Så valget endte rett og slett på finnmarks bunaden, det er der jeg har bodd i 16 år. Og heldig er jeg som har en så fantastisk "ste"bestemor som meldte seg frivillig til å sy den, og en fantastisk mamma som hjelper til med å få dette i orden! Jeg gleder meg til å få se bunaden, og det begynner å bli en god del år siden jeg har hatt på meg noe sånt, så denne 17. mai'en som kommer, kan jo bli veldig spennende.

God natt,
Jea

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar